Bjørg Jenny Engdahl, UiO

Bjørg Jenny Engdahl. Foto: Anna Kathinka Dalland Evans, Meteorologisk institutt

Jakten på de underkjølte dråpene

Har du noensinne tenkt på hva en sky består av? Mange vil kanskje svare vanndamp, men dette er faktisk ikke riktig. Vanndamp finnes i lufta rundt oss hele tiden, men er usynlig. Så hva er egentlig det hvite som svirrer rundt deg når du kommer ut av dusjen? Neste gang du dusjer kan du forsøke å se “dampen” mot lyset, og da vil du se at det faktisk er bittesmå flytende vanndråper som svever rundt i lufta.

Mitt navn er Bjørg Jenny Kokkvoll Engdahl. Jeg er forsker ved Meteorologisk institutt og ph.d-kandidat ved Institutt for geofag på universitetet i Oslo, og jeg forsker på skyer. Bli med og lær hvordan forskningen min kan gi deg bedre værvarsler.

Skyer består altså av bittesmå flytende vanndråper. Høyere opp i atmosfæren er det kaldere. Hvis temperaturen i skyen eller deler av den faller under null grader, kan den også bestå av iskrystaller.

Veldig ofte er både is og flytende vanndråper tilstede i samme sky, selv om temperaturen er under frysepunktet. Vanndråpene fryser nemlig ikke så lett av seg selv, de trenger å komme i kontakt med noe. Flytende dråper i minusgrader kalles underkjølte, og kan gjøre stor skade. For dersom de kommer i kontakt med for eksempel fly eller kraftledninger, vil de fryse seg fast og danne et islag, som kan bli ganske tykt.

I januar 2014 røk en av kraftledningene mellom de såkalte monstermastene i Hardanger. Disse går over fjellet på over 1000 meters høyde, høyt nok til å nå opp i skyene, og forsyner Bergen med strøm. Da mannskapene kom seg opp for å se hva som var galt, fant de kraftledningen på bakken med intet mindre enn 68kg is per meter ledning. Dette er mer enn dobbelt så mye som selv monstermaster kan takle.

Det er her jeg kommer inn. Jeg skal finne ut hvor mye is man må regne med at kan samle seg på disse kraftledningene i fremtiden. Da må jeg vite hvor mye underkjølte vann skyene inneholder.

Jakten på de underkjølte dråpene tar meg med inn i skyene for å studere de milliarder av prosesser som foregår på mikronivå der. Jeg må bruke avanserte datamodeller og ikke minst forbedre disse med ny kode, for å simulere skyene og kampen mellom is og vann så nøyaktig som mulig.

Dette er de samme datamodellene som Meteorologisk institutt bruker for å varsle været. Målet er en bedre værvarslingsmodell som først og fremst kan brukes til å beregne hvor mye is monstermastene i Hardanger må tåle, men også til å varsle farlig ising på fly og ikke minst gi deg og meg bedre værvarsler.

Bjørg Jenny Engdahl
Meteorologisk institutt
Institutt for geofag
Universitetet i Oslo