Hanna N. Støstad, UiO

Hanna N. Støstad ved UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Noen fuglespermceller er raskere enn andre

Når de fleste ser en liten fugl, tenker de vel stort sett på at den er søt og koselig. Men det de færreste vet, er at fugler har et komplisert og interessant seksualsystem. De fleste småfugler er nemlig notorisk utro!

Hunnene parer seg gjerne med flere hanner i løpet av en sesong, i tillegg til den sosiale partneren hennes, som hun har et reir sammen med. Og ofte vil en eller flere av ungene ha en annen far enn de andre. Dette gjør at det er kjempeviktig for hannene å ha gode spermceller. Ellers vil de aldri bli far til noen unger! Derfor har mange fugler utviklet spesielle spermceller som har rare former, og denne formen kan variere mye fra art til art. Jeg kan faktisk kjenne igjen mange arter bare på formen på spermcellene deres. Men vi vet ikke helt hvorfor de ser så forskjellige ut – hvorfor har ikke alle den samme formen? Jeg forsker på å finne ut mer om dette, og har blant annet funnet ut at en spesiell type form ser ut til å være raskere enn de andre. Jeg må kombinere biologi og evolusjon med fysikk og biomekanikk, og det er både utfordrende og spennende.

Det kvitrer når Hanna er på jobb! Foto: Benjamin A. Ward

Ved hjelp av fuglenett i felt finner Hanna sine svar. Foto: Benjamin A. Ward

Jeg begynte å jobbe med dette temaet mest ved en tilfeldighet – det var ikke sånn at jeg etter mastergraden min hadde en drøm om å jobbe med fuglesperm… Jeg hadde som de fleste andre ikke tenkt på at det eksisterte! Men jeg ville gjerne jobbe med fugler, for de er rundt oss overalt, og det er så mye vi ikke vet om dem. De er en viktig del av jordens økosystem, de er flotte å se på og har fascinerende sosiale systemer. En av de beste tingene med fugler er at man faktisk kan jobbe med selve dyret – mange andre «karismatiske» dyr får man veldig sjelden sett, for eksempel hvis man jobber med ulv eller tiger. Men fugler kan vi jobbe med direkte, og det er en av de beste delene med forskningen min – å få være ute i naturen og observere ville fugler, og håndtere dem selv (og slippe dem ut igjen etterpå, vel å merke!).

Da jeg fikk muligheten til å jobbe med denne doktorgraden, tok jeg sjansen – og jeg oppdaget en hel verden av evolusjon, tilpasninger og bittesmå former som det er kjempespennende å utforske. Dessuten er det jo et ganske sært tema som alltid starter en bra samtale når man treffer nye mennesker, og det er jo en fin bonus!

Min karrieredrøm er å kunne fortsette å jobbe med naturen. Jeg vil aller helst forske, så det er nok min drømmejobb, men jeg tror det er mange givende måter å jobbe med naturvitenskap på, så jeg er åpen for at jeg kan ende opp med en helt ny og spennende arbeidsmetode. Jeg liker også å kommunisere vitenskap til folk flest, så det må nok også være en viktig del av min drømmejobb.

En forskers mange verktøy.  Foto: Benjamin A. Ward