Carsta Simon, HiOA

Carsta Simon, HiOA deltar i Forsker Grand Prix Oslo 2017. Foto: Benjamin A. Ward

Hvorfor gjør vi det vi gjør?

Kjennskap til hva som påvirker hva vi sier i samtaler er viktig i alle sammenhenger der folk snakker med hverandre. Enhver påvirkning av samtalepartnerens fortellinger skal unngås i vitneavhør mens endringer kan være ønskelig når en terapeut ønsker å få en pasient å fortelle mer om et emne.

Da psykologistudiene i Sverige, Tyskland og USA var ferdige ville jeg fortsette å lære meg noe nytt. Forskning så ut til å være den idelle veien videre. Gjennom en amerikansk lærebok i atferdsvitenskap, som jeg hadde fått av en god venn, ble jeg kjent med  naturvitenskapen som analyserer fellesprinsipper til atferd mellom forskjellige organismer.

Interessen min blomstret. De kommende årene tilbrakte jeg med å diskutere fasinasjonen av hva jeg så på som en naturlig konsekvens til evolusjonsteorien: menneskets og andre dyrs atferd har, for det ene, like mye felles som deres fysiologi har og er, for det andre, like mye påvirket av organismens miljø ved forskjellige tidspunkter. Vi leste og diskuterte oss frem til en forståelse av atferdsvitenskap. Det førte meg til Norge, et av få steder i verden, hvor jeg i dag kan forske innen dette feltet.

I forskningen min prøver jeg å finne ut hvilken type av metodikk som gir best resultat i undersøkelser av samtaler. Jeg leter også etter hva atferdsvitenskapen kan ta med seg fra andre disipliner, spesielt evolusjonsbiologien. Målet med forskningen er å gjøre våre forutsigelser og forsøk å påvirke (problem)atferd mer effektiv. Forskningen min er både vitenskapsfilosofisk og databasert. Begge delene drøfter spørsmålet om hva som er meningsfulle analyseenheter av atferd, spesifikt av språk. Vi ser snakket vårt og atferd generelt som en fortløpende strøm og om vi vil finne ut hvilke miljøhendelser som påvirker atferden, må vi avgjøre når atferden begynner, når den slutter og hvordan den skal måles. I mitt teoretiske arbeide diskuterer jeg vitenskapsteoretiske argument for valg av analyseenheter og i mitt empiriske arbeide gjennomfører jeg samtaleeksperimenter.

Foto: Benjamin A. Ward

 

Carsta Simon fra HiOA forsker på atferd. Bilder av deltakere i Forsker Grand Prix Oslo 2017. Foto: Benjamin A. Ward

I eksperimentene mine snakker en deltagere av gangen med en skuespillere som har innøvd når og hvordan personen skal gjøre et eller annet, som for eksempel nikke, si «hmm» eller viser seg enig. Etterpå analyserer jeg lydopptaket fra eksperimentet og måler hvordan skuespillerens atferd har påvirket deltakerens snakk. For eksempel, ser jeg på om prattiden av deltagerne som fikk høre mange «hmm» blev lengre eller kortere enn den av deltagerne som fikk høre bare få «mmm» av skuespilleren, eller om deltageren brukte andre ord enn når skuespilleren var stille.

Karrieredrømmen min er å få fortsette  å gjøre akkurat det samme som nå, det vil si å forske og undervise i atferdsvitenskap. I fremtiden hadde jeg helst hatt en fast forskerstilling i Oslo med egen labgruppe som jobber tett sammen på forskjellige vitenskapsteoretiske og eksperimentelle spørsmål innom atferdsvitenskap.

Videokamera brukes flittig for å fange nyansene. Foto: Benjamin A. Ward