Trygt fôr gir bedre dyrehelse og velferd

Amin Sayyari, institutt for produksjonsdyrmedisin, fakultet for Veterinærmedisin, NMBU.

Amin Sayyari fra NMBU deltar i Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward

Jeg er veterinær og alltid ute etter praktiske løsninger som kan forbedre livskvaliteten til dyra. Jeg mener at dyrenes helsestatus og dyrevelferd er knyttet nært sammen. Friske og sunne produksjonsdyr som gris, ku, sau, geit, fjørfe og oppdrettsfisk gir god økonomi for bonden.

«Jeg jobber for god helse og velferd for dyrene. Da er fôrtrygghet og -kvalitet viktige for å gi god dyrevelferd. Fôr med dårlig kvalitet, for eksempel muggent fôr, kan føre til sykdom og unormal atferd hos dyr», Amin Sayyari, NMBU.

Vi mennesker kan velge maten vår. Vi går til butikken og handler mat. Vi åpner kjøleskapet og velger hva vi vil spise og drikke. Men dyrene våre har ikke slike muligheter.  Dyrene spiser hva vi tilbyr dem. Det er vår plikt å imøtekomme deres behov ved å produsere og servere sunt fôr til dem.

Muggent/giftholdig fôr gir dårlig helse og velferd hos gris,
Grisen er en art som i særskilt grad er følsom for giftige stoffer i fôret. Grisefôr består hovedsakelig av korn. Korn med dårlig kvalitet kan være smittet av muggsopper. En av de viktige og mest forekommende muggsoppartene under norske forhold er Fusarium. Denne sopparten kan angripe korn, havre, hvete eller mais, allerede i åkeren. Klimaendringer, som mer nedbør, kan antakelig føre til økt forekomst av Fusarium i norsk korn. Fusarium og mange andre muggsopper produserer giftige stoffer kalt mykotoksiner eller muggsoppgifter. Disse giftige stoffene påvirker helse og velferd hos gris. Grisene blir dårlige av muggent fôr. De kaster opp, spiser mindre, vokser saktere, og blir utsatt for andre sykdommer grunnet nedsatt immunforsvar. I verste fall kan de dø av giften, men det er helst ved mykotoksiner vi ikke har i Norge. Derfor er det ekstremt viktig å kunne oppdage kontamineringen i en grisebesetning tidlig og iverksette forebyggende tiltak. Dette er mulig med oppdatert og ny kunnskap om forekomst, kliniske virkninger og effektive bekjempelsesstrategier. Å oppdage forgiftning i en besetning og iverksette et effektivt forebyggende tiltak kan gi dyrene bedre helse og velferd og bonden bedre økonomi.

Amin Sayyari fra NMBU deltar i Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Forsker på fôr. Amin Sayyari fra NMBU
deltar i Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Mennesker kan også bli syke av fusarium-mykotoksiner gjennom inntak av matvarer laget av kontaminerte kornråvarer. Virkningsmekanismer av disse stoffene er nesten det samme på mennesker og gris. Undersøkelser viser at norske barn får i seg for mye mykotonsiner gjennom brød og grøten. Dette regnes ikke som en akutt helsefare, men en langvarig eksponering kan være bekymringsfullt.

Mitt doktorgradsprosjekt tar sikte på å undersøke og kartlegge kliniske effekter av Fusarium- mykotoksiner på gris, samt teste et produkt som har vist en viss nedbrytende effekt. Dessuten er vi interessert i å studere overføring av muggsopper fra drektige purker til nyfødte og diende grisunger.

Hvordan kan ulike konsentrasjoner av muggsoppgifter i fôret påvirke grisens helse og atferd? Hva slags betydning har dette for griseproduksjon med tanke på fôropptak og tilvekst? Hva kan vi gjøre for å forebygge negative effekter? Er tilgjengelige produkter (fôrtilsetninger) gode nok for å redusere toksiske effekter av muggsoppgifter? Dette er spørsmål som vi prøver å finne svar på gjennom dette prosjektet.

Resultater fra dette forskningsarbeidet kan gi svineprodusenter, fôrbransjen og veterinærer ny kunnskap om forekomst og betydning av muggsoppgifter. I tillegg til kunnskapsoppdatering innen dyrehelse og fôrindustri, vil prosjektet bidra til å utvikle kunnskap om mykotoksiner i folkehelseperspektiv. Det vil si at vi kan gjenkjenne disse stoffene og deres effekt på vår helse ytterligere.

Amin Sayyari fra NMBU deltar i Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Amin Sayyari fra NMBU
deltar i Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Karrieredrøm

Min drøm er å fortsette å jobbe i et akademisk miljø, hvor jeg kan kombinere forskning, klinisk arbeid og undervisning. Jeg kan sammenligne forskning som en fabrikk, der forskerne produserer ny kunnskap.  Men det viktigste er at man også må kunne bruke produktet (forskningsresultatene) i praksis. Derfor vil jeg gjøre det jeg kan for å koble forskningen til det praktiske liv. Jeg vil lete etter problemstillinger ute i praksis og i felten, prøve å finne fram til nye ideer og teste dem ut gjennom bærekraftig forskning.