Hvordan nettselskaper kontroller innholdet ditt

Miloš Novović fra UiO er en av deltakerne av Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Miloš Novović fra UiO er en av deltakerne av Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Miloš Novović, stipendiat, Universitetet i Oslo (UiO), Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett.

Jeg har viet karrieren min til å forske på et tilsynelatende enkelt spørsmål: hva har nettselskaper – som Google, Facebook, LinkedIn, Twitter – lov til å gjøre med innholdet vårt? Har Instagram lov til å selge bildet ditt trykket på en t-skjorte? Kan Snapchat beholde bildet ditt for alltid? Kan Facebook vise videoen din som en annonse? Har Google lov til å analysere objektene som vises på bilder tatt med Android-telefonen din, og bruke resultatene til å sende deg målrettet reklame?

Svaret på disse spørsmålene avhenger av to ting: vilkårene som nettselskapene har i sine brukeravtaler, og måten det juridiske systemet behandler disse vilkårene på. Jeg har studert begge deler inngående, og mener at det er viktig at vi som brukere finner ut hvem som har rett til å bruke innholdet vårt – og hvordan.

Miloš Novović fra UiO er en av deltakerne av Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Miloš Novović fra UiO er en av deltakerne av Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Nettselskapene tyr til brukeravtalene sine – disse lange kontraktene med tettskrevet tekst og en «Jeg godtar» knapp – for å få rett til å bruke innholdet ditt på forskjellige måter. Når du registrerer deg som bruker av et nettsted, inngår du en bindende kontrakt med et selskap, og gir det en tillatelse – kalt en lisens – til å bruke de tingene som du legger ut. Forskningen min viser at disse lisensene har en tendens til å være svært omfattende: selskaper ber rutinemessig om tillatelse til å lage utallige kopier, til å endre arbeidet ditt slik de måtte ønske, og til å bruke innholdet selv etter at du har sluttet å bruke kontoen din. De fleste selskaper ber deg om rett til å bruke innholdet ditt kommersielt, og om rett til å gi andre rett til å gjøre det samme.

Dette innebærer at nettsteder som du bruker hver eneste dag, har en blankofullmakt til å bruke innholdet ditt akkurat slik de måtte ønske.

«Et bilde av familien din som spiser pizza, kan bli til en restaurantannonse som blir vist til vennene dine gang på gang. Feriebildene dine kan bli sendt til søskenbarna dine som er i ferd med å bestille ferie», sier Miloš Novović ved UiO.

Det kan bli lagt hundeører oppå bildet av grandtanten din. Årevis av korrespondansen din kan bli analysert og solgt, eller slått opp over hele byen.

Miloš Novović fra UiO er en av deltakerne av Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Miloš Novović fra UiO er en av deltakerne av Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Foreløpig verner ikke rettssystemet brukerne tilstrekkelig mot slike overgrep. Reglene som utfordrer urimelige kontraktsvilkår er begrensede i omfang, og det er tvilsomt i hvilken grad domstolene ville være villige til å oppheve en lisens om opphavsrett funnet i en brukeravtale. Personvernlover kan omgås helt. For eksempel kan nettselskaper velge å vise dine egne innlegg som annonser, men bare til venner som du har delt dem med tidligere. Og selv om du kan bevise at rettighetene dine har blitt krenket, vil den relativt lave verdien av de tingene som vi vanligvis legger ut, gjøre det vanskelig å få noen betydningsfull erstatning.

Når nettselskapene blir utfordret til å ta tak i dette problemet, svarer de med å si at brukerne forblir eierne av innholdet som de legger ut. Dette er ikke tilstrekkelig. «Det som er ditt, forblir ditt», kan høres betryggende ut, men i virkeligheten bidrar det lite til å redusere de alvorlige bekymringene som følger med altfor omfattende lisensvilkår. Hvis noen tilbyr deg «gratis» parkering, men så fortsetter med å si at de har rett til å kjøre bilen din når de måtte ønske det, endre farge, leie den ut, eller flytte den til en annen parkeringsplass uten å varsle deg – vil du blitt beroliget av påstanden om at bilen fortsatt (teknisk) er din?

Miloš Novović fra UiO er en av deltakerne av Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Miloš Novović fra UiO er en av deltakerne av Forsker Grand Prix Oslo 2016. Foto: Benjamin A. Ward / www.benjaminward.no

Forskningen min har derfor avslørt en hard virkelighet: nettselskapene har praktisk talt ubegrenset kontroll over innholdet ditt. Nå må vi utforme lover som setter klare grenser for hvordan innholdet vårt kan brukes. Våre digitale avatarer, dannet av innholdet som vi deler, forteller historien om livene våre – hvem vi er, hva vi drømmer om, og hva vi håper å bli. Slik sett er innholdet vårt uendelig verdifullt – og absolutt verdt å beskytte mot rovdrift.