Deltagere 2015

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Anne Jordhus-Lier, Norges musikkhøgskole. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Anne Jordhus-Lier, Norges musikkhøgskole. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Er kulturskolen i utakt med lærerne sine?

Anne Jordhus-Lier, Norges musikkhøgskole, fagseksjon for musikkpedagogikk

– Jeg begynte å spille fløyte i kulturskole da jeg var åtte år gammel. De nesten ti årene med gode opplevelser, utfordringer og ikke minst en dyktig lærer førte meg inn i musikkstudier. Etter at jeg var utdannet musikkpedagog og fløytist vendte jeg tilbake til kulturskolen som lærer. Mens jeg jobbet der begynte jeg å tenke over hvem kulturskolen er for og hva som skal være dens rolle i samfunnet. Jeg ville finne ut av hvordan vi som lærere kan bruke vår kompetanse på best mulig måte. Jeg mener at mennesker trenger kunst og kultur, og kulturskolen er veldig viktig for barn og unges kulturelle opplevelser og opplæring.

«Kulturskoletilbudet i Norge er unikt fordi alle kommuner skal ha et slikt tilbud».

Hver uke får mange tusen barn opplæring av dyktige lærere. På 1950-tallet så de første musikkskolene i landet dagens lys. Læreren hadde sitt undervisningsrom, og hit kom eleven og fikk opplæring på et instrument. Dette har utviklet seg til kulturskoler hvor eleven også kan lære dans, teater eller visuell kunst. I tillegg til den tradisjonelle opplæringen reiser læreren ut og samarbeider med skoler, barnehager, korps og kor. Her kreves det en bred kompetanse og erfaring i å undervise større grupper. Samtidig skal læreren kunne undervise elever på et høyt nivå, noe som krever spesialisert kompetanse. Fiolinlæreren må kunne undervise den neste Arve Tellefsen, men også beherske rytmeverksted i skolen. Hvordan virker ambisjonen om å håndtere disse ulike oppgavene inn på lærerne, spør jeg i mitt doktorgradsprosjekt.

Jeg har vært rundt i tre kulturskoler og intervjuet musikklærere. Det å skulle tilegne seg og utvikle den kompetansen som trengs for å gjøre en god jobb på ulike arenaer er en utfordring for mange av dem. Dessuten er musikklærere både lærere og musikere. Noen sliter med å kombinere disse to rollene. Penger og ressurser er også viktig i kulturskolefeltet. Som en følge av økende aktivitet i kulturskolene, er det lett at eksisterende bevilgninger blir spredt tynnere ut. Da er det fare for at kvaliteten på kulturskolens aktiviteter kan synke.

Karrieredrøm

– Jeg håper doktorgradsprosjektet mitt blir viktig i arbeidet med å stake ut kursen for framtidas kulturskole og for høgskoler som utdanner framtidas kulturskolelærere. Jeg ønsker å bidra inn i det kulturpolitiske feltet og være med å utvikle kulturskolen og kunstfagene videre. Det ville være fantastisk å få jobb på en musikkutdanningsinstitusjon slik at jeg kan fortsette å forske og samtidig undervise.


Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Anne Schad Bergsaker, UiO. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Anne Schad Bergsaker, UiO. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Kritt – en eldgammel løsning på et moderne problem

Anne S. Bergsaker, Universitetet i Oslo, Fysisk institutt

– Da jeg fikk tilbud om å jobbe med CO2-lagring var valget enkelt. Jeg hev meg uti det, for dette er forskning som kan bidra til å stoppe global oppvarming. Naturvitenskap har alltid fascinert meg. Naturen er så full av overraskelser og mysterier, men samtidig så er det system. Vi må bare finne det først. Jeg vil at forskningen min skal bety noe og skal kunne brukes til noe en dag. I mitt prosjekt får jeg muligheten til det, og det gir meg ny motivasjon hver eneste dag.

«Vi kan fange CO2, men hvor skal vi lagre den? For en ting er sikkert, vi kan ikke slippe alt ut som forurensning» .

– Hvorfor ikke bare putte den tilbake der den kom fra, nemlig under bakken inni stein? Men, det må trygge lagringsplasser til, og her er det en lang liste med kriterier. Et av disse er at det må være mye tomrom i steinen, og en av de mest porøse typene stein vi har er kritt.

Du husker sikkert hvordan det var å tegne med kritt på fortauet? Men du tenkte nok ikke da at krittet du holdt i hånden skjulte så mange hemmeligheter. Kritt består av masse små og skjøre krystaller, og mellom krystallene er det tomrom. Det er her vi vil putte CO2en. Men før vi kan gjøre dette er vi nødt til å vite at det er trygt. Kritt blir lett ødelagt, men det kan også reparere seg selv. Det er dette som er nøkkelen. Problemet er bare det at vi ikke aner hvordan noe av dette egentlig foregår. Og som om ikke det var nok vil alt dette kunne endre seg avhengig av hvilke andre stoffer som er tilstede inni og rundt krystallene.

– Jeg benytter tiden min på å se hvordan kritt, og også enkeltkrystallene ser ut og oppfører seg i ulike væsker når man drar eller dytter på det. Kritt er litt som bein. Det knekker om du dytter eller drar hardt nok, men det kan også gro sammen igjen.

Karrieredrøm

– Så lenge jeg får utfordringer å bryne meg på og variasjon i oppgaver i løpet av dagen skal jeg være fornøyd. Jeg har jo helt klart mest moro på labben hvor jeg kan løpe rundt, trykke på knapper, klø meg i hodet, og si «hmm, det var rart».


 

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Jon Magnus Haga, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress . Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Jon Magnus Haga, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress . Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Om å lege usynlige sår

Jon Magnus Haga, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Oslo (UiO), Det medisinske fakultet

Vonde følelser etter vold vokser seg ofte store. Noen ganger blir vonde følelser så mørke at de skygger for tankene våre. Reaksjoner på vold kan ta kontrollen over livet. Arbeid som lege i områder med væpnet konflikt åpnet øynene mine for hvor brutalt vold kan ramme mennesker. Massevolden på Utøya viste hvor sårbare også vi i Norge er. Vold gir dype sår; tiden leger ikke alle.

«Vold river trygg grunn vekk under føttene våre. Vold gir dype sår. Utøya er et skremmende eksempel på hvordan én avgjørende time kan kveste følelseslivet».

I 2011 ble norske ungdommer på Utøya utsatt for et væpnet angrep. I over én time truet en enslig gjerningsmann over 500 ungdommer med døden. I etterkant utviklet både ungdommene og deres nærmeste sterke reaksjoner. Reaksjonene inkluderte post-traumatisk stress, angst og depresjon. I forskningen min søker jeg svar på hvordan samfunnet best følger opp ofre for katastrofer. Prosjektet tar utgangspunkt i kliniske intervjuer med dem som ble berørt av terroren på Utøya og data fra norske helseregistre. Hvilke hjelpetiltak fungerte? Nådde de ut til dem som trengte det mest? Hvordan har det gått med de berørte i ettertid? Hvem har fremdeles behov for hjelp? Svarene vil både kunne bidra til å sikre oppfølgingen av dem som ble berørt av terroren og være til støtte for planlegging av helseberedskap ved fremtidige katastrofer – hvor enn i verden de måtte ramme.

Karrieredrøm

– Jeg finner mening i å hjelpe mennesker som har det tøft. I framtiden ønsker jeg å jobbe klinisk som lege. Jeg vil bidra internasjonalt der nøden er størst.


Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Ida Solvang, Høgskolen i Oslo og Akerhus . Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Ida Solvang, Høgskolen i Oslo og Akerhus . Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Arbeidsledighetens dilemma

Ida Solvang, Høyskolen i Oslo og Akershus

–  Ulike perspektiver har alltid interessert meg. Jeg tror det startet da jeg bodde i Afrika som liten. Nå er jeg sosionom. Jeg jobbet først med sosialhjelp som saksbehandler. Deretter med sosialtjenester i Arbeids- og velferdsdirektoratet. I direktoratet ble jeg skikkelig interessert i hvordan politiske ideer påvirker velferdstjenestene folk mottar hver dag.

«Jeg undersøker hvordan politiske ideer former sosionomenes skjønnsutøvelse. Hvordan finner de arbeidsrettede tiltak til folk som har vært uten jobb lenge»?

Tidligere var velferdspolitikken innrettet på å sikre en trygg inntekt for de som sto uten jobb. De siste årene har den blitt mer innrettet på at du skal raskest mulig tilbake i jobb. Det har ført til strengere krav til stadig flere grupper om å yte noe tilbake for å få stønader. Hvis du har stått uten arbeid lenge, kan du bli bedt om å delta på kurs eller arbeide for stønaden din. Dette kalles arbeidsrettede tiltak. Hvilke tiltak du får tildelt, er viktig. Du skal klare å gjennomføre  dem, ellers kan du risikere å ikke få utbetalt penger.  Samtidig skal de hjelpe deg raskest mulig inn i  arbeid.  Jeg forsker på en gruppe av NAVs brukere som har gått svært lenge uten  arbeid. Det er sosionomenes jobb å finne ut hva slags tiltak de skal få. Hvordan gjør de det? Hvilke politiske tenkemåter legger føringer for dem? Hjelper tiltakene folk nærmere jobb?

Karrieredrøm

– Forskning er utrolig interessant og meningsfullt . Jeg har lyst til å bli en professor med blekksprutarmer: Noen armer i politikkutforming, noen som forsker og noen som underviser de som skal jobbe med velferdstjenester. Har jeg gjort mye av alt dette når min karriere er over, og har det betydd noe positivt for  noen, så har jeg hatt min drømmekarriere. Men om jeg i virkeligheten bare blir et menneske og ikke en blekksprut, er jeg fortsatt heldig.


Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Lene Delsett, UiO. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Lene Delsett, UiO. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Hoftenes hemmelighet

Lene Liebe Delsett, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

– Evolusjonsteorien som forteller hvordan livet har utviklet seg er det mest spennende jeg vet. Samtidig er det meste av denne historien fortsatt ukjent, og det eneste som kan vise hvordan livet på Jorda har vært, er fossiler. Derfor er det fossiler jeg bruker når jeg vil bidra til at vi forstår verden bedre. På Svalbard finnes restene av et undersjøisk økosystem som forteller et av kapitelene i livets historie.

«Livets historie er vår viktigste fortelling».

– Jeg vært tre feltsesonger på Svalbard for å grave ut 150 millioner år gamle fiskeøgler fra fjellet. Vi har funnet fossiler som ikke likner dem fra andre steder, og blant annet mange spesielle hofteknokler. Fiskeøglene er en av flere grupper med landdyr som tok steget tilbake til havet, og mange av disse har utviklet de samme tilpasningene. Selv om delfiner og fiskeøgler kun er fjernt beslektet, ser de påfallende like ut. Her synes jeg hofta og bakbeina er det mest interessante, og jeg følger evolusjonen av dem. Hvalene mistet bakbeina helt, men beholdt en bitteliten hofte som er størst hos de med mest utagerende sexliv. Fiskeøglene ser ut til å ha utviklet seg i samme spor, med en stadig mindre hofte og bakluffe, men hvor endte det for dem?

Min jobb er å beskrive fossilene vi har funnet. Dette er ekte grunnforskning og helt avgjørende: Hvordan så skjelettet til dyra ut? Er dette kjente arter eller noe helt unikt for Svalbard? Hva mangler vi kunnskap om, og hva kan vi si med det vi vet? Først når vi har besvart disse spørsmålene kan vi gå videre til å forstå levesett og evolusjon.

Karrieredrøm

– Jeg liker jobben min utrolig godt, og i flere år framover skal jeg heldigvis forske på fiskeøgler. Etter det håper jeg å kunne fortsette med både forskning og formidling.


Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Marte Eidsand Kjørven, Institutt for privatrett, UiO. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Marte Eidsand Kjørven, Institutt for privatrett, UiO. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Når gode råd blir dyre

Marte Eidsand Kjørven, UiO, Institutt for privatrett 

– For ikke alt for lenge siden forsvant det meste av min gamle mormors sparepenger. Hun som alltid hadde hatt pengene sine trygt på konto, hadde foretatt kompliserte og risikofylte investeringer. Det viste seg at hun ikke var alene om det. Eldresenteret hadde nemlig hatt besøk av et selskap som drev med investeringsrådgivning. Mange av de eldre på senteret ble overbevist om at det var fornuftig å plassere sparepengene sine blant annet i unoterte aksjer og strukturerte spareprodukter. Som nyutdannet jurist, fattet jeg interesse for de juridiske spørsmålene som oppstod. Ideen om et doktorgradsprosjekt var født.

«Gode investeringsråd kan fort bli dyre når sparing plutselig blir til tap».

Europa er i økonomisk krise. Personlig sparing blir stadig viktigere. Men er du sikker på at dine sparepenger er trygt og fornuftig plassert? Gode investeringsråd kan fort bli dyre når sparing plutselig blir til tap. Da er det mange som føler seg lurt, og vil ha pengene sine tilbake. Men vil du ha avkastning, må du også ta risiko. Og når denne risikoen slår til, kan du ikke løpe til banken for å klage. Eller kan du det?

–  Mitt doktorgradsprosjekt går ut på å analysere reglene som gjelder i avtaler mellom banker og forbrukere. Formålet er å slå fast hva som skal til for at du kan kreve pengene dine tilbake etter å ha tapt på en investering. Loven sier at banken skal opptre i tråd med ”god forretningsskikk” – men hva betyr egentlig det, helt konkret? Kan banken anbefale deg en investering med høye gebyrer som først og fremst ivaretar bankens interesse i inntjening? Kan den tilby et investeringsprodukt til en høy pris, når tilsvarende produkt finnes tilgjengelig andre steder til lavere priser? Kan den anbefale langsiktige og kompliserte investeringsprodukter til beboerne på et eldresenter?

Karrieredrøm

– Jeg lever ut min karrieredrøm her og nå. Jeg får fordype meg i juridiske spørsmål som er både praktisk viktige for vanlige folks liv, samtidig som de er teoretisk kompliserte, utfordrende og spennende. Jeg får formidlet og utfordret kunnskapen min gjennom diskusjoner med flinke og engasjerte studenter. Nå får jeg til og med muligheten til å nå ut til et bredere publikum gjennom konkurransen i Forsker Grand Prix. Fremtidsdrømmen må være at jeg kan fortsette med alle disse tingene.


 

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Monica Thallinger, UiO. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Monica Thallinger, UiO. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Den farligste dagen i hele ditt liv

Monica Thallinger, Institutt for Eksperimentell Medisinsk Forskning, Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo

Dagen du blir født er den farligste dagen i hele ditt liv. De aller fleste nyfødte skriker etter fødselen og er friske. Noen (ca 5-10%) trenger hjelp til å trekke pusten for første gang og komme i gang med livet. I Norge har vi tilgang på hjelp og ressurser. Slik er ikke situasjonen i mange andre deler av verden. Som barnelege på Rikshospitalet og ute i felt med  Leger uten grenser opplever jeg kontrastene mellom hvor lett liv kan reddes eller gå tapt avhengig av hvor i verden man blir født.

«Sekundene teller. Riktig handling til riktig tid er livreddende».

– På fødestua på Haydom, et sykehus langt ute på savannene i Nord-øst Tanzania forsker jeg på gjenopplivning av nyfødte som ikke puster. Gjennom læring, trening og nytt utstyr undersøker jeg hvordan vi kan gjøre gjenopplivning enklere, raskere og mer effektivt hvor ressurser og kunnskap er mangelvare.

Sekundene teller. Riktig handling til riktig tid er livreddende. Enkle grep som å tørke og stimulere barnet til å puste og suge slim fra luftveiene kan redde mange barn (nesten halvparten). Noen trenger litt mer pustehjelp hvor vi bruker utstyr vi kaller maske-bag. Barna som ikke overlever sin egen fødsel kan reddes med enkle midler, og få mulighet til bedre behandling hvis forskningen pågår på deres premisser, det vil si: der de er. Sammen med jordmødrene på Haydom trener vi ofte på gjenopplivning på dukker, filmer de faktiske hendelsene for å lære mer om hva som gjøres og bruker en helt ny maske-bag for å se om denne kan være et like godt eller bedre hjelpemiddel i kjeden av tiltak som redder liv.

Karrieredrøm

– Som barnelege og forsker kan jeg gjøre mer for barn i land hvor alt for mange ikke opplever verken sin første eller femte bursdag. Noe mer meningsfylt jobb kan jeg ikke ha.


Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Pia Heltoft (NMBU og Bioforsk) . Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Pia Heltoft (NMBU og Bioforsk) . Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Kjenn din potet – lagring for optimal kvalitet

Pia Heltoft, Bioforsk (NIBIO), Seksjon Grøntproduksjoner og Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), Institutt for Plantevitenskap

– Jeg vokste opp på en potetgård i Danmark og fikk tidlig interessen for planter og især potet. I dag blir jeg litt trist når jeg hører at norske potetprodusenter årlig mister vel ti prosent av avlingen deres innen den når middagsbordet. Det meste av norskdyrket frukt og grønt (inkludert potet) blir lagret. Tapene utgjør store verdier og er et miljø- og ressursmessig problem.

«Visste du forresten at en av de sykdommene som gir råte på potet kan danne giftige stoffer (toksiner) og at du bør unngå å spise grønne poteter»?

– Interessen for potet gjør at jeg i dag forsker på lagring.  Kvaliteten på potetproduktene blir i stor grad påvirket av lagringsforholdene, men kan også bli påvirket av faktorer før produktene kommer inn på lager.  Du har kanskje selv prøvd å lagre poteter og vet at det kan være vanskelig. Du har sikkert kastet både grønne, råtne og spiret potet. Visste du forresten at en av de sykdommene som gir råte på potet kan danne giftige stoffer (toksiner) og at du bør unngå å spise grønne poteter? De store lagringstapene kan reduseres med de rette lagringsforhold.

Mitt doktorgradsprosjekt skal hjelpe med å finne noen av svarene på hvordan poteter lagres best mulig. Det er viktig at potetene er modne når de kommer inn på lager. Umodne poteter er mer mottakelige for blant annet sykdommer og vanntap. I oppgaven har jeg studert betydningen av modningsgrad for potetens lagringsevne. Temperatur, fuktighet og luftmengde er også avgjørende for et godt lagringsresultat. Jeg har jobbet med å finne den optimale luftmengde på potetlageret. Store lagringstap er ofte forbundet med sykdommer. En av sykdommene er forårsaket av lagringssoppen Fusarium. Jeg har gjort undersøkelser på denne soppen. Resultatene kan bidra til at vi finner de rette tiltakene for å unngå at den utvikler seg på potet. Mitt prosjekt bidrar til at øke kunnskapen om potetlagring og lagring av grønsaker generelt, så både produsentene og du kan lagre potet og grønnsaker med best mulig resultat.

Karrieredrøm

– Jeg håper å få mulighet til å jobbe videre med lignende problemstillinger fremover i både poteter og grønnsaker.


Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Turid Torheim, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Turid Torheim, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Er din framtidige lege en datamaskin?

Turid Torheim,  Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Fakultet for miljøvitenskap og teknologi, Institutt for matematiske realfag og teknologi

– Jeg er fysiker. Det begynte med at jeg hadde lyst til å studere alt. Siden det ikke fantes en «Bachelor i Alt» i noen av studiekatalogene, falt valget på det nærmeste jeg kom, nemlig fysikk. Fem års fysikkstudier har ikke stilt kunnskapslysten. Jeg vil gjerne bruke det jeg har lært til noe som kan komme andre til nytte. Da jeg fant ut at også fysikere kan jobbe med kreft, var valget enkelt. Nå forsker jeg på MR-bilder av kreftsvulster sammen med informatikere, medisinere og andre fysikere.

«Jeg ønsker å trene opp dataprogrammer som kan hjelpe kreftlegene».

Kreftleger må gjøre mange valg når de får MR-bilder fra en pasient i fanget. De må finne svulsten, vurdere hvor alvorlig sykdommen er, og bestemme hvilken behandling pasienten skal få. Dette er en stor og vanskelig jobb! Jeg ønsker å trene opp dataprogrammer som kan hjelpe kreftlegene. Jeg jobber med det som kalles tekstur i bildene. Tekstur kan beskrives med ord som jevn, ru, ryddig eller kaotisk. Vår hjerne er veldig god på å kjenne igjen og skille mellom teksturer, og gjør dette helt uten av vi tenker over det. Datamaskinen vet ikke hva tekstur er. Min jobb er å forklare den det, slik at den kan beskrive og bruke teksturen til kreftsvulstene. Da kan den for eksempel lære at svulster har annen tekstur enn vevet rundt, eller at svulster som krever mye behandling ser annerledes ut enn svulster som er enkle å behandle. Vi ønsker å få så mye informasjon som mulig ut av MR-bildene, noe som kommer både leger og pasienter til gode.

Karrieredrøm

– I doktorgradsprosjektet jobber jeg med en blanding av medisin, fysikk, informatikk og statistikk. Jeg synes den mest spennende forskningen er den som er tverrfaglig, og vil gjerne fortsette å jobbe med noe lignende.


Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Ellisiv Jacobsen, HiOA. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bilder av Forsker Grand Prix Oslo 2015 kandidatene, her Ellisiv Jacobsen, HiOA. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Mat til besvær – Om eldre menneskers ernæringsstatus, funksjon og livskvalitet

Ellisiv Jacobsen, HIOA

Alle mennesker har et forhold til mat, det er livsnødvendig, godt og for mange er måltider en sosial aktivitet. Mat og næringsinntak er viktig uansett alder, men mange syke eldre mennesker opplever at matlysten og appetitten blir redusert eller i noen tilfeller forsvinner. Ofte ser vi også at den fysiske funksjonen og livskvaliteten blir dårligere. Som sykepleier har jeg jobbet med eldre mennesker i ulike deler av helsetjenesten, og sett hvordan matlyst, fysisk funksjon og livskvalitet kan påvirkes av sykdom.

«Gjennom mitt forskningsprosjekt ønsker jeg å se på sammenhenger mellom ernæring, fysisk funksjon og livskvalitet hos eldre mennesker som er innlagt på sykehus».

– Jeg har målt ernæringsstatusen til pasienter som er 65 år eller eldre når de er innlagt på sykehus. Pasientenes opplevelse av livskvalitet har blitt undersøkt, og den fysiske funksjonen har blitt testet blant annet ved hjelp av øvelser som å gå 4 meter, reise og sette seg på en stol og balanse. Gjennom prosjektet får vi en oversikt over hvor mange som har vansker med næringsinntaket og kan se på ulike sammenhenger mellom ernæringsstatus, fysisk funksjon og livskvalitet. Noen av pasientene som har store vansker med næringsinntaket har deltatt i intervju, for å kunne studere hva pasientene selv mener er årsaken til at de får i seg lite mat og hva de tenker kan bedre ernæringsstatusen deres. Svarene vil forhåpentligvis kunne bidra til økt kunnskap og fokus på ernæring til eldre som er innlagt på sykehuset, særlig når maten blir til besvær.

Karrieredrøm
Jeg er opptatt av at forskning skal integreres i praksis, slik at pasienter kan møte et helsevesen med oppdatert kunnskap. Min karrieredrøm er derfor å kunne kombinere forskning og klinisk praksis, og gjerne litt undervisning.