Rannveig M. Jacobsen

Rannveig Jacobsen, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward

Rannveig Jacobsen, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward

Samarbeider skogens ryddehjelp?

Institutt/institusjon
Norges miljø- og biovitenskapelige unversitet, Institutt for naturforvaltning.

Bakgrunn
Jeg får være ærlig og innrømme at jeg satt ikke på kne i gresset fra barnsben av og stirret på maurene som gikk forbi. Det begynte jeg først med i tjueårene. Nå ler vennene mine av at jeg ligger på magen med kompaktkameraet mitt og prøver å få det til å fokusere på en altfor liten bille.

Universitetet i Ås gjorde meg til entomolog, altså insekt-gærning. Det var alt for mange spennende insektfag med flinke lærere. Dessuten ble det ansatt to dyktige og vennlige professorer i entomologi rett før jeg skulle skrive master. Da disse flotte damene utlyste en stipendiatstilling om insektøkologi rett etter at jeg leverte masteren var jeg solgt. Det måtte bli insekter på meg.

Mitt doktorgradsprosjekt
Skogen er full av trær. Skogen er ikke full av døde trær. Hvor blir det av de døde trærne?

Først ute er gjærsoppen. Den bobler og syder i sevja under barken. Deretter kommer sevjebillene. De lukter alkoholen fra gjærsoppen på lang hold. Så blir det fest! Gjestene strømmer på. Her er det fest for trebukker, barkbiller, snutebiller, barksopp, kjukesopp, hattsopp. Helt til det døde treet bare er en mosehaug.

Jeg forsker på samspillet mellom alle disse artene som rydder skogen for oss. Det jeg lurer mest på er om noen insekter og sopp er avhengige av hverandre. I så fall må vi jobbe med bevaring av insekter og sopp samtidig, vi kan ikke tenke på en av gangen.

Det paradoksale med insekter og sopp i død ved er at de spiser opp sitt eget levested. Til slutt må de dra videre til en ny trestokk. Insektene kan fly, men hva gjør soppen? Jo, den lager tusenvis av bittesmå sporer. Noen blir tatt av vinden og blåser langt avgårde før de faller ned. Da er det helt tilfeldig om sporene treffer en passende trestokk eller ikke.

Men noen sporer setter seg fast på vedlevende insekter, slik som pollen på bier. Jeg tror mange sopp på denne måten haiker med insekter på vei til nye trestokker. For å sjekke dette har jeg satt opp fluenetting rundt noen trestokker for å stenge ute insekter. Kanskje er det da noen sopp som ikke dukker opp på disse trestokkene, men som jeg finner på trestokker uten fluenetting. Det kan bety at nettopp disse soppartene er avhengige av å haike med insekter. For å ta vare på den soppen må vi altså ta vare på insektene som sprer den. Ellers får vi ingen ryddehjelp.

Min karrieredrøm
Noe av det jeg liker aller best ved stipendiatstillingen er muligheten til å undervise. Forskning er spennende, men jeg blir rett og slett glad av å formidle kunnskap til interesserte studenter. Jeg vil gjerne fortsette å lære andre om naturen. Gjerne studenter, men rådgivning eller media virker også interessant. Jeg vil bevare miljøet gjennom kunnskap og naturglede.