Deltagere 2014

Alice Budai, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward

Alice Budai, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward

Alice Budai

Biokull gir bedre jord og klima

Institutt/institusjon
Bioforsk, Seksjon Jord og Miljø

Bakgrunn
Hvordan skal vi skaffe nok mat til en økende mengde av mennesker?  Hvordan skal vi produsere mer mat uten å ødelegge miljøet? Jeg har vokst opp i forskjellige land hvor jeg opplevde store forskjeller når det gjelder hvilken tilgang folk hadde til god, trygg og sunn mat og andre ressurser. Denne erfaringen har vært avgjørende for min interesse for miljø. I mange år har jeg fulgt opp denne interessen, og arbeider aktivt for å bidra til en bedre verden og en bedre livskvalitet. I dag er jord en av våre viktigste ressurser og det arbeider jeg med.

Mitt doktorgradsprosjekt
Når du spiser et godt måltid mat tenker du neppe på hvor mye olje eller energi som ble brukt for å produsere den. Du tenker nok heller ikke på hvor mye karbon som forsvant fra jorda bare for å skaffe nok fôr til dyrene når du spiser et kjøttmåltid.  Du tenker nok heller ikke så mye på at god jord gir mer mat og bedre ernæring. Dyrking av korn, poteter og grønnsaker krever vanligvis intensiv bearbeiding av jord. Dette fører til mindre karboninnhold i jord og tap av produksjonsevne. I tillegg øker faren for klimaendring på grunn av en stadig høyere mengde av karbondioksid i atmosfæren.  Jeg forsker på biokull. Med riktig bruk kan biokull bidra til økt karboninnholdet i jorda og bedre jordkvalitet.  For å øke karboninnhold i jorda har bøndene alltid tilført husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel i tillegg til avlingsrester. Men planterester bryter raskt ned og en mer effektiv måte å lagre karbon i jord er å forkulle planterester først.  Bruk av biokull i jord er en urgammel jordbruksmetode som har i det siste fått stor oppmerksomhet. Hvis denne spennende teknologien skal bidra til å øke karboninnholdet i jorda, må biokullet være mer stabil mot nedbryting.  Og siden matproduksjon i overskuelig fremtid er basert på fruktbar jord, må vi også teste om biokull faktisk kan gjøre jorda bedre.  Mange sier at biokull er jordas nye sorte gull.

Min karrieredrøm
Jord er viktig for forutsetning for liv, og en bedre forståelse av jord gir mulighet til å skape et bedre vilkår til andre levende organismer.  Hvis jeg kan jobbe med jord både i forskning og i hverdagsliv, da vil jeg føle meg heldig.

Anja Sletteland

Anja Sletteland,UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Anja Sletteland,UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Kampen om spillereglene

Institutt/institusjon
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Bakgrunn
I Norge tror vi gjerne at alt FN sier er sant, riktig og udiskutabelt.
Men FN har vært involvert i Israel-Palestinakonflikten i over seksti år uten å komme noen vei. Det eneste medlemslandene klarer å enes om er hvor skylden skal plasseres, mens det å finne en løsning overlates til USA-ledede forhandlinger. Da jeg skrev masteroppgave om amerikansk midtøstenpolitikk, fikk jeg inntrykk av at USA definerte konflikten helt annerledes enn FN. Jeg ble nysgjerrig på hva som lå bak. Hvorfor ikke bare bli med bak kulissene og se hvordan politikken blir til? Jeg pakket kofferten og dro på politisk haiketur til USA.

Mitt doktorgradsprosjekt
Dommeren blåser i fløyten, og spillet er i gang. Du sparker ballen til en lagkamerat, men det er for sent. En motspiller plukker opp ballen, snur, løper og kaster den i mål. ”Hva gjør dere?!” roper dommeren. ”Ble vi ikke enige om å spille fotball?” ”Jo,” svarer de i fotballtrøye. ”Nei,” sier de andre – ”det er jo håndball vi har øvd på”.

Omtrent sånn er det å forhandle mellom Israel og Palestinerne. Partene er helt uenige om hva konflikten handler om, og hvilke spilleregler som gjelder når den skal løses. Det er ikke helt tilfeldig, for det er nemlig to sett av regler i spill. Ett er laget av FN, og ett av USA.

Doktorgradsprosjektet mitt kartlegger de ulike oppfatningene om Israel-Palestinakonflikten som ligger bak USAs og FNs formel for konfliktløsning. For å finne ut av dette, har jeg gjennomført et toårig feltarbeid i USA. Metoden jeg bruker heter etnografi, og går ut på å bli med alle aktørene i deres miljøer, og prøve å forstå hvordan verden ser ut fra deres perspektiv. Jeg ble blant annet med forskjellige pro-israelske og pro-palestinske lobbygrupper for å undersøke hvilken effekt de hadde på amerikansk politikk. Svaret? Se for deg et kompromiss mellom håndball og fotball.

Min karrieredrøm
Forskningen min viser at det finnes flere sett av spilleregler som regulerer Israel-Palestinakonflikten, så når partene møtes i forhandlinger, blir de stående fast. Min diagnose på denne tilstanden er politisk anomi. Det finnes ingen forskning på dette problemet, men det er langt ifra unikt. Klimaendringer, spredning av atomvåpen og borgerkriger er andre problemer som ikke lar seg løse fordi aktørene ikke klarer å enes om spillereglene. Jeg har lyst til å lære mer om hvordan politisk anomi fungerer, og ikke minst om hvordan problemet kan løses. Kanskje jeg burde bli forsker?

Elisabeth Wiken Telenius

Elisabeth W. Telenius, HiOA. Foto: Benjamin A. Ward

Elisabeth W. Telenius, HiOA. Foto: Benjamin A. Ward

Den glemte treningen

Institutt/institusjon
Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultetet for helsefag, Institutt for fysioterapi

Bakgrunn
Omtrent 80 prosent av sykehjemsbeboere i Norge har demens. I tillegg til redusert hukommelse, har personer med demens oftere problemer med balanse og mobilitet og har forhøyet risiko for å falle. I min jobb som fysioterapeut har jeg sett at disse personene blir sittende mye stille og det er ingen tvil om at dette påvirker livskvaliteten deres. Jeg ønsker med dette prosjektet å bevise effekten trening kan ha for denne store pasientgruppen slik at flere kan få muligheten til en aktiv alderdom – selv om de bor på sykehjem.

Mitt doktorgradsprosjekt
Sykehjemslivet er for de fleste dessverre et inaktivt liv. Resultatet blir tap av styrke og balanse, redusert evne til å klare oppgaver selv og nedsatt livskvalitet. Jeg ønsker å undersøke hvilken effekt intensiv trening kan ha på balanse, styrke og mental helse. Sykehjemsbeboere med mild eller moderat demens i Oslo og nærliggende kommuner har deltatt i prosjektet. Treningsgruppa gjorde styrke- og balanseøvelser med fysioterapeut to ganger i uken mens kontrollgruppa drev med lett fysisk aktivitet, spill og høytlesning. Resultatene viser at trening øker funksjon og bedrer mental helse.

Min karrieredrøm
Jeg håper å få anledning til å kombinere undervisning og forskning når jeg blir ferdig med graden.

Gisken Trøan

Du drikker det kua spiser

Gisken Trøan, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward

Gisken Trøan, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward

Institutt/institusjon
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap

Bakgrunn
Jeg er vokste opp i fjellbygda Vingelen og fikk raskt interesse for dyr og natur. Dette brakte meg videre til studier på Ås, og biokjemi åpnet øynene mine for kjemi og ernæring, og hvilket spennende fagfelt dette er. Jeg har aldri angret et øyeblikk på at jeg takket ja til jobben som stipendiat på jod i melk. Og daglig bryne jeg meg på både kjemi- og ernæringsspørsmål. Visste du forresten at det i et glass melk er stort antall ulike komponenter, et av disse er jod.

Mitt doktorgradsprosjekt
Jod inngår i de livsviktige hormonene i skjoldbruskkjertelen som vi alle trenger hver dag. Spiser vi for lite jod kan det gi helseproblem som struma, økt fosterdødelighet og unormal hjerneutvikling. Den jevne nordmannen får over halvparten av joden sin fra melk og melkeprodukter.

Hvorfor inneholder melk mye jod?
Forklaringen er at kyrne får tilsatt jod gjennom fôret sitt, og mye av denne joden overfører de til melk. Da er vel problemet løst, tenker du kanskje.

Nei, dessverre. Nyere forskning fra mitt fagmiljø på Ås viser at jodmengden i melk er halvert de siste 10 – 15 årene. Det skaper utfordringer for vår helse og spesielt for grupper i samfunnet som har et økt behov for jod slik som gravide, ammende og barn, som kan få for lite jod. Hva er årsaken? Jo, det skal jeg finne ut i min forskning. Hittil har jeg resultater som tyder på at vi kan være på vei mot en løsning som kan optimalisere jodinnholdet i melk.

Min karrieredrøm
Målet er at min forskning kan bidra til å løse utfordringen med redusert jod i melk. Jeg arbeider for å finne fram til hvilke faktorer som påvirker overføringen av jod fra fôr til melk og dermed sikre melk med et optimalt innhold av jod. Jeg trives godt j jobben med ernæring og i framtiden ønsker jeg å arbeide med lignende problemstillinger, også etter endt doktorgrad.

Julie Stang

Julie Stang, NIH. Foto: Benjamin A. Ward

Julie Stang, NIH. Foto: Benjamin A. Ward

Slim i brystet, svett i pannen, stål i ben og armer

Institutt/institusjon
Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisinske fag

Bakgrunn
Jeg er 29 år og kommer fra Oslo. Min interesse for idrett førte til studier på Norges idrettshøgskole. Planen var å ta grunnfag idrett mens jeg fant ut av hva jeg egentlig skulle bli når jeg ble stor. 10 år senere er jeg her fortsatt. Grunnfag har blitt til bachelor i idrettsbiologi, så master i idrettsfysiologi og nå er jeg i gang med en doktorgrad. Jeg stortrives, både faglig og sosialt, og nyter godt av Nordmarka som nærmeste nabo.

Mitt doktorgradsprosjekt

Når du sitter i ro puster du omtrent 7-8 liter luft i minuttet. Du puster rolig og luften er romtemperert. Når Marit Bjørgen dobbeldanser stilrent opp en lang, bratt motbakke kan hun puste opp mot 200 liter iskald luft i minuttet. Jeg forsker for å finne ut av hvordan toppidrett påvirker lungene og utvikling av astma hos toppidrettsutøvere.

Vi vet at forekomsten av astma er høyere blant idrettsutøvere enn blant oss andre, men vi vet ikke helt hvorfor. Ved å sammenligne idrettsutøvere som har astma med friske utøvere, vil jeg se på hva som kjennetegner de som sliter med tung pust og de som utvikler astma i løpet av sin idrettskarriere. I tillegg undersøker jeg en kontrollgruppe med friske, vanlige personer som ikke er idrettsutøvere, for å kunne se på endringer i lungene som følge av systematisk utholdenhetstrening over flere år.

Min karrieredrøm
Det er en luksus å ha muligheten til å fordype meg i tema som jeg er interessert i. Å kunne følge opp deltakerne fra denne studien for å se på hva som skjer med lungene deres etter de legger opp tror jeg hadde vært både spennende og nyttig. Jeg liker å jobbe med mennesker og trives godt med å undervise. Det å møte studenter på laboratoriet eller i auditoriet er utrolig lærerikt. Drømmen er å jobbe med idrettsfysiologi, fysisk aktivitet og helse ved å kombinere forskning med undervisning.

Sergei Tarasov, UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Sergei Tarasov, UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Sergei Tarasov

Evolutionary history of dung beetles: unravelling the mystery

Department / Institution
University of Oslo, Natural History Museum

Background
I have been interested in Natural Sciences since my childhood. My scientific career started relatively early, in secondary school, when I got hooked on studying insects and began to publish my first scientific papers. Dung beetles (Møkkskarabider) caught my attention from the very beginning… This charismatic group of insects comprises over 6000 species feeding on dung around the globe. Ever since my school days, I started my journey in unravelling the evolutionary history of these creatures and factors shaping their diversity.

My PhD project
Being a scientist is almost like being a detective. You investigate and put pieces of evidence together in order to arrive at a logical solution of a puzzle. Today, that feeling of being a detective is stronger than ever, as my PhD project deals with the thirty year-old, unsolved mystery of the evolution of dung beetles.

Whenever I meet new people, after being surprised that I work on dung beetles, they usually ask me what makes these beetles special for humanity. Well, dung beetles promise to revolutionize biology by acting as a model group, used by scientists to discover new patterns in the ecology and development of organisms as well as to monitor our environment.

However, it is a rule of thumb that the majority of biological phenomena can be interpreted only if we know their evolutionary history. In the last thirty years, a dozen investigations attempted to uncover dung beetle evolution but did not make a breakthrough, leaving the mystery to be solved. In my PhD project, I put together an unprecedented volume of anatomical and molecular data to reconstruct the evolutionary tree of these fascinating beetles. This large dataset promises to solve this long-standing mystery, the solution of which is extremely important for using dung beetles as model organisms.

My career dream
Since dung beetles are a model group in biology, their investigation resides on the frontiers of biological systematics, evolutionary development, and ecology. There is almost an unlimited number of biological phenomena one could study using dung beetles. Therefore, my one and only career dream is to continue dung beetle research and eventually get a professorship that would enable me to build my own lab focused on the evolutionary studies of these creatures.

Siv G. Aalbergsjø, UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Siv G. Aalbergsjø, UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Siv Gundrosen Aalbergsjø

Røntgen – hva gjør det med deg?

Institutt/institusjon
Universitetet i Oslo, Fysisk institutt, Biofysikk og medisinsk fysikk

Bakgrunn
Da jeg var fem år, og mamma så bort litt for lenge, omorganiserte jeg pappas platesamling etter farge og tykkelse. Jeg liker systemer. På skolen lærte jeg at alt består av atomer og molekyler. Jeg fikk vite at atomene består av kjerner og elektroner, og hvorfor de kan danne akkurat sånne molekyler som de kan. Det finnes et system som bestemmer hvilke stoffer som finnes i verden. Det er regler for hvordan stoffene kan inngå i kjemiske reaksjoner og danne nye stoffer. Jeg studerte fysikk på universitetet og fant ut at røntgenstråling kan påvirke kjemiske reaksjoner. Jeg var hekta!

Mitt doktorgradsprosjekt
Alle har vært hos tannlegen og tatt røntgenbilde. På sykehus tas det massevis av røntgenbilder hver dag, mens i stråleterapi brukes høyenergetisk røntgenstråling til å drepe kreftceller. Selv om vi vet mye om røntgenstråling, vet vi fortsatt ikke akkurat hva som skjer helt nede på molekylnivå. I min forskning jobber jeg for å finne ut hva som skjer med stoffene i kroppen når de blir bestrålt.

DNA-et vårt blir holdt sammen av sukker. Så hvis jeg vet hva som skjer med sukker, vet jeg noe om hva som skjer med vårt viktigste molekyl. Et sukkermolekyl får du ved å knuse en sukkerbit ned til den minste bestanddelen som fortsatt kan kalles sukker. Vanlige sukkerbiter består av omtrent 1021 molekyler (tusen milliarder milliarder). Jeg forsker på en sukkerbit av 16 molekyler.

Som forsker vet jeg at røntgenstråling kan endre stoffer ved at elektroner løsnes fra molekylene. Jeg leter etter disse forandringene. Min jobb er å forstå hvilke kjemiske reaksjoner som skjer når molekyler blir bestrålt, hva slags stoffer som dannes og hvorfor det er akkurat disse reaksjonene som skjer. Når vi vet hvordan forandringene skjer, så kan vi kanskje i fremtiden påvirke dem og gjøre kreftterapien enda mer effektiv.

Min karrieredrøm
Det er jeg elsker med jobben min er når jeg ser at studentene jeg underviser har skjønt noe nytt om verden. Når noe skikkelig vanskelig og rart plutselig gir mening. Det synes i øynene deres. Jeg elsker det fordi jeg kjenner igjen den følelsen både fra da jeg var student selv, og fra når jeg finner ut noe nytt i forskningen min. Tenk å få ha en jobb som byr på godfølelsen av å skjønne og mestre ting og å få dele den opplevelsen med studenter og kolleger!

Stefan Barfeld, UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Stefan Barfeld, UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Stefan J. Barfeld

The invisible enemy

Department / Institution
Centre for Molecular Medicine Norway (NCMM), University of Oslo

Background
I remember the very first time that I read about DNA and thought, ‘So this is the basis of all life, fascinating’. This was probably in sixth or seventh grade and from that moment on, I was bewitched. Naturally, I went on to expand my knowledge and got to know proteins, enzymes and many others of the millions of small particles that control our bodies. Strikingly, we cannot see most of them, even with the best microscopes available today. The study of the interplay between these ‘invisible’ yet powerful particles or molecules is called molecular biology and it became my career choice.

My PhD project
As mentioned above, I am fascinated by the smallest of structures, such as proteins and DNA, and the consequences of their actions. Since I am also interested in medicine and diseases, it was only natural to combine the two fields. Thus, I decided to join a prostate cancer research group here in Oslo almost three years ago. Prostate cancer is the most common cancer in men and every year, several thousand people in Norway die of it. We still struggle to understand the exact causes of the disease and so far no cure has been found. What we do know, however, is that prostate cancer cells have a growth advantage over their normal counterparts. This allows them to grow faster and larger until they overwhelm the prostate and other parts of the body, thereby leading to metastases. This is where molecular biology and my work come into play. I am trying to figure out which molecules influence and steer the mechanisms that provide cancer cells with these dangerous abilities that result in human suffering and often death.

My career dream
Currently, I am enjoying the balance between active lab work and the computer-based analyses that come with it. Thus, a scientific career is not out of the question. Nevertheless, as with so many things in life, you never know what will happen in the future. Especially since a PhD in molecular biology opens the door to a lot of different fields of work. For example, I enjoy talking about science and presenting it to non-scientists, so why not aim for a career in science communication or pharma/biotech representation?

Rannveig Jacobsen, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward

Rannveig Jacobsen, NMBU. Foto: Benjamin A. Ward

Rannveig M. Jacobsen

Samarbeider skogens ryddehjelp?

Institutt/institusjon
Norges miljø- og biovitenskapelige unversitet, Institutt for naturforvaltning.

Bakgrunn
Jeg får være ærlig og innrømme at jeg satt ikke på kne i gresset fra barnsben av og stirret på maurene som gikk forbi. Det begynte jeg først med i tjueårene. Nå ler vennene mine av at jeg ligger på magen med kompaktkameraet mitt og prøver å få det til å fokusere på en altfor liten bille.

Universitetet i Ås gjorde meg til entomolog, altså insekt-gærning. Det var alt for mange spennende insektfag med flinke lærere. Dessuten ble det ansatt to dyktige og vennlige professorer i entomologi rett før jeg skulle skrive master. Da disse flotte damene utlyste en stipendiatstilling om insektøkologi rett etter at jeg leverte masteren var jeg solgt. Det måtte bli insekter på meg.

Mitt doktorgradsprosjekt
Skogen er full av trær. Skogen er ikke full av døde trær. Hvor blir det av de døde trærne?

Først ute er gjærsoppen. Den bobler og syder i sevja under barken. Deretter kommer sevjebillene. De lukter alkoholen fra gjærsoppen på lang hold. Så blir det fest! Gjestene strømmer på. Her er det fest for trebukker, barkbiller, snutebiller, barksopp, kjukesopp, hattsopp. Helt til det døde treet bare er en mosehaug.

Jeg forsker på samspillet mellom alle disse artene som rydder skogen for oss. Det jeg lurer mest på er om noen insekter og sopp er avhengige av hverandre. I så fall må vi jobbe med bevaring av insekter og sopp samtidig, vi kan ikke tenke på en av gangen.

Det paradoksale med insekter og sopp i død ved er at de spiser opp sitt eget levested. Til slutt må de dra videre til en ny trestokk. Insektene kan fly, men hva gjør soppen? Jo, den lager tusenvis av bittesmå sporer. Noen blir tatt av vinden og blåser langt avgårde før de faller ned. Da er det helt tilfeldig om sporene treffer en passende trestokk eller ikke.

Men noen sporer setter seg fast på vedlevende insekter, slik som pollen på bier. Jeg tror mange sopp på denne måten haiker med insekter på vei til nye trestokker. For å sjekke dette har jeg satt opp fluenetting rundt noen trestokker for å stenge ute insekter. Kanskje er det da noen sopp som ikke dukker opp på disse trestokkene, men som jeg finner på trestokker uten fluenetting. Det kan bety at nettopp disse soppartene er avhengige av å haike med insekter. For å ta vare på den soppen må vi altså ta vare på insektene som sprer den. Ellers får vi ingen ryddehjelp.

Min karrieredrøm
Noe av det jeg liker aller best ved stipendiatstillingen er muligheten til å undervise. Forskning er spennende, men jeg blir rett og slett glad av å formidle kunnskap til interesserte studenter. Jeg vil gjerne fortsette å lære andre om naturen. Gjerne studenter, men rådgivning eller media virker også interessant. Jeg vil bevare miljøet gjennom kunnskap og naturglede.

Vamsidhar Reddy Gaddam, UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Vamsidhar Reddy Gaddam, UiO. Foto: Benjamin A. Ward

Vamsidhar Reddy Gaddam

Smart Machines: Can they help us see better?

Institution
University of Oslo, Department of Informatics

Background
From early in the education, a programmable calculator seemed extremely helpful in accompanying me for practical tasks where I could focus on higher level problem solving. I always appreciated using machines for managing practical tasks – at times there are softwares available readily and at times I had to write small scripts and hacks to accomplish them. My utmost fascination came when I interfaced a few sensors with a processor and got it to perform some ‘intelligent’ tasks being aware of its surroundings. Ever since, I got stuck to the collaboration of cameras and other sensors with machines.

My PhD project
When it comes to certain fields, a lot of work is still performed manually.

Taking medical examinations for instance, we still have doctors running through the entire footage to be able to spot a tumor or an anomoly – the training for which happens by examples. Taking football broadcast, the cameraman still moves the camera manually- even though the movement dynamics are pretty much the same every game. We are developing a framework to provide higher level abstraction to such systems and learn from the knowledge of the experts.  Selection of football as a field to experiment is merely because of the general interest and expertise an average citizen can have on the game – which in turn provides us input to our system in chosing different algorithms by user studies. We are at a stage where we proved this as a concept and are extending it to other fields.

My career dream
Humans developed a complex visual analysis system.

With supervised training, one can expect similar results from machines. We are already able to produce cameras that can capture at much higher rate and higher quality than our eyes can see. But the magic in human visual system is the brain and today we can atleast train systems to help us perform certain critical visual tasks better and in future, they can even be able to perform them completely autonomous.

This will revolutionize the ease of diagnosis in remote places, where coke and a cell phone have penetrated but not medical professionals.

 

 

Edit